Tro, håp og ærlighet

Ukeadressa(19.januar) skal ha stor takk for en spennende reportasje fra en RLE-time på Rosenborg ungdomsskole. Den gav inntrykk av positive elever og en engasjert og dyktig lærer. Fordommer mot faget finnes sikkert fortsatt, men reportasjen bidro til å ta bort noen av dem, både hos journalisten og leserne.
Noen kommentarer er det likevel fristende å komme med. Det handler om rollefordelingen mellom faget, læreren og elevene i RLE har når det gjelder å avgjøre hva som er «feil» og ikke i påstander knyttet til ulike religioner eller livssyn. Når læreren i reportasjen spør hva slags feil man kan finne i Bibelen, lister elevene i reportasjen opp lett dokumenterbare ting, slik som årstall og skrivefeil. Når læreren så spør etter «større feil» nevner noen elever skapelsesberetningen og miraklene Jesus gjorde.  Disse «feilene» bekrefter læreren. Dette kan kanskje misforståes dit hen at læreren på fagets vegne kan avgjøre hva som er sant eller «feil» i livssynsspørsmål. Det er naturligvis ikke lærerens rolle. Faget RLE tar ikke standpunkt til sannhetskravene ulike religioner og livssyn gjør gjeldende. Det må elevene finne ut av selv. Faget skal derimot gi elvene god bakgrunn for egne meninger.  Til det kreves en kritisk forskerholdning, også i RLE. For å være mer konkret: Dersom man undersøker skapelsesfortellingene i 1. Mosebok vil en fort finne ut at de ikke er ment som «vitenskapelige» forklaringer på hvordan verden ble til.  Det er andre «sannheter» de vil forklare, for eksempel om menneskenes livsvilkår i verden.  Dette vil en faglig god undervisning om disse tekstene avsløre. Dersom det derimot sies at det er «feil» at det finnes en gud bak skaperverket eller generelt at det er «feil» å tro at Jesus gjorde under, er vi nok fort over i trosspørsmål der verken faget eller læreren kan ta på seg og avgjøre hva som er «rett» svar.  Dette er viktige spørsmål der faget kan bidra med kunnskap og innsikt som gir god bakgrunn for elevens egne refleksjoner og meninger, men her er det altså bare eleven selv som kan avgjøre hva som er «feil» eller «rett» trosstandpunkt.  Læreren har ingen fasit.  Læreren i denne klassen gir jo ellers i reportasjen uttrykk for et svært reflektert og oppdatert syn på faget. RLE-faget er lite, men behovet for og relevansen av den kunnskapen det kan gi er sterkt økende i det stadig mer flerkulturelle Norge.  Da handler det ikke minst om å lære seg både å forstå og respektere hverandre i Det livssynsåpne samfunn (NOU 2013:1), der ingen har monopol på sannheten.  Her har RLE en viktig rolle å spille, slik reportasjen i Ukeadressa så tydelig og ærlig dokumenterte.