(Jfr. innlegg i VG 10.12.15)
For å vri på
et gammelt politisk slagord; humor kan ikke vedtas, den må skapes. Vedtak om
humorbalanse mellom høyre og venstre har derfor lite for seg. Hva kan så
gjøres, dersom det nå er enighet om at humor i norske medier og på norske
standupscener er for ensidig og forutsigbar. Mitt råd er at komikere og
satirikere er litt mer dristig og ikke alltid bruker flertallsmeningene og den
politiske korrektheten som norm og fasit og mindretallmeninger som hoggestabbe.
Det kunne gi oss litt mindre forutsigbar humor og kanskje nye innsikter også.
Jeg innser at humorprogram som går som en del av gullrekka på fredagskvelden, så som Nytt på Nytt, i stor grad må være et program på flertallets premisser. Ingen ønsker å få tacoen i vrangstrupen under fredagskosen. Men også i Nytt på Nytt er det mulig å komme med overaskende poenger. Knut Nærum var den som flere ganger var unntaket som bekrefter regelen som jeg har beskrevet overfor. Han kunne, mens vi lo godt av at noen sære meninger blir gjort narr av, plutselig snu på flisa og servere en spissformulering som gjorde de andre litt flakkende i blikket. Mener han det virkelig? Hva er dette; er han ikke enige med oss, det store vi? Knut Nærum hadde evnen til å lage en uventet vri og ta mindretallsmeninger som utgangspunkt for å vise flere sider av en sak. Kanskje jeg tar feil, men jeg innbiller meg at det at han har Rødt-sympatier bedre gjorde han i stand til å forstå andre mindretallsmeninger. Glem ikke arven etter Knut Nærum!
Jeg innser at humorprogram som går som en del av gullrekka på fredagskvelden, så som Nytt på Nytt, i stor grad må være et program på flertallets premisser. Ingen ønsker å få tacoen i vrangstrupen under fredagskosen. Men også i Nytt på Nytt er det mulig å komme med overaskende poenger. Knut Nærum var den som flere ganger var unntaket som bekrefter regelen som jeg har beskrevet overfor. Han kunne, mens vi lo godt av at noen sære meninger blir gjort narr av, plutselig snu på flisa og servere en spissformulering som gjorde de andre litt flakkende i blikket. Mener han det virkelig? Hva er dette; er han ikke enige med oss, det store vi? Knut Nærum hadde evnen til å lage en uventet vri og ta mindretallsmeninger som utgangspunkt for å vise flere sider av en sak. Kanskje jeg tar feil, men jeg innbiller meg at det at han har Rødt-sympatier bedre gjorde han i stand til å forstå andre mindretallsmeninger. Glem ikke arven etter Knut Nærum!
Mye av
humorsatiren i NRK har noen typiske «ofre».
De representerer mindretallsmeninger. Mitt umiddelbare inntrykk er at
meninger man tillegger f.eks. konservative kristne eller
fremskrittspartivelgere står lagligst til for hogg. Det har naturligvis med det å gjøre at vi i disse
gruppene lettest finner mindretallsmeninger som i tillegg er politisk ukorrekte,
enten det nå handler om abort og homofili eller klima og inntil nylig flyktningpolitikk.
Jeg sier ikke at disse mindretallsmeningene ikke skal utsettes for satire og
humor. Naturligvis skal de det. Det jeg derimot alt for ofte registrerer er at
NRKs satirikere i slike spørsmål har en tendens til å miste hemninger og
nyanser, de faller ut av sine roller. Grensen mellom satire og sjikane blir
uklar, slik vi har sett eksempel på i programmet Salongen. Det største
problemet med at den politisk korrekte humoren dominerer stå sterkt er likevel
at den fort blir for forutsigbar. Overraskelsesmomentet, den uventede vrien,
som for meg er en ingrediens i ekte humor, blir borte. Når du på forhånd vet
nøyaktig hvilke meninger som vil bli gjort narr av blir humoren fort uutholdelig
kjedelig.
Jeg tror Nytt
å Nytt har stor påvirkning på hva folk tror er akseptable og ikke fullt så
akseptable meninger. Derfor er det viktig at satiren skyter i flere retninger
og overrasker og utfordrer disse meningene våre. For vi ønsker vel større
åpenhet og større mangfold også humorens område; gjør vi ikke?
