Trump har gjort USA til en dypt splittet nasjon, der mistenksomheten rår og der ingen vil høre hva den andre sier, men der man sitter i sine skyttergraver og snakker med seg selv. Trump har et hovedansvar for at det er blitt slik, men de dominerende mediene i USA har og et medansvar. Den måten de har utviklet seg på i løpet av Trumps presidentperiode har vært trist å være vitne til. Det siste eksempelet er at Twitter lukket Trump ute for godt, uten tanke på at ytringsfrihet skal reguleres av samfunnets lover og ikke av synsing fra eiere av sosiale plattformer. Mange har og påpekt at den iranske presidentens Khamenei sine oppfordringer om å utslette Israel har fått leve i fred på Twitter fram til nå. Alt tyder på at Twitter ikke primært var opptatt av Trumps ytringer da de stengte ham ute, men av å forlate skipet så raskt som mulig før det gikk ned med mann og mus. Også amerikanske TV-kanaler og aviser har bidratt til å redusere ytringsrom og åpne dialoger i det amerikanske samfunnet de siste fire årene. FOX News var inntil nylig «Trumps kanal». Det betyr ikke at alle andre kanaler er nøytrale og åpne for et mangfold av meninger, som en kan få inntrykk av når en leser norske medier. Jeg har sett på CNN med stort utbytte i mange år. De siste fire årene har kanalen blitt en kanal i krigstilstand, de gikk så å si i «Lockdown» da Trump ble valgt. Helt siden han kalte dem og andre medier Fake News, har de gravd seg ned i skyttergraver der nesten all nyhetsdekning handler om å bekjempe Trump. Det fantes ingen nyanser i dekningen; både programledere og kommentatorene har konkurrert med hverandre om å ta knekken på Trump. Det er sjelden at de inviterte alternative stemmer inn, og de sørget for at de aldri fikk siste ordet. Et ord som kan dekke måten de har dekket Trump på er «overkill». Ethvert lite pip fra presidentens munn ble hauset opp, tolket i verste mening og tildelt stor plass og mye tid i kanalens fiendebilde av ham. Det handlet ikke som hos Trump om formidling av løgn, men om «overkill», dekningen ble så massiv og ensidig at den i sum gav et helt galt bilde av den politiske virkeligheten utenfor CNNs verden. Om en Trump-velger ved et feiltrykk på fjernkontrollen skulle forville seg inn i en nyhetssending på CNN ville han nok fort få bekreftet sine mistanker om at kanalen overhodet ikke hadde noe ønske om å forstå hans tanker og meninger. Det paradoksale er altså at CNN i sin kamp mot Trump har tatt i bruk metoder som ligner hans; de hørte kun på seg selv, og stengte alternative stemmer ute. Å sloss med feieren uten å bli svart er vanskelig. CNN greide det ikke.
Også de store avishusene har latt
Trump påvirke måten de fremstår på. Et eksempel er skribenten Bari Weiss
sine erfaringer fra New York Times. Hun ble for vel tre år siden ansatt for å
nå ut til lesere med annen bakgrunn og politisk ståsted enn det den
tradisjonelle leser av The Times hadde. Men da splittelsene i det amerikanske
samfunnet ble dypere, fikk hun ikke lenger skrive så fritt som før.
Ytringsrommet ble snevret inn, og alt hun skrev måtte renvaskes, det skulle
være ideologisk «koscher». Det tryggeste om hun og andre ansatte ville
beholde jobben var å angripe Trump, men hun fant det nokså meningsløst å
publisere en slik kommentar for gang nr. 4000, som hun skriver i sitt
oppsigelsesbrev. Vi ser igjen hvordan Trumps presidentperiode har skadet det
som før var en liberal og kritisk presse. Det handler om en ensidighet og
politisk korrekthet som ikke slipper alternative stemmer til, men som sitter i
sin skyttergrav og er seg selv nok.
Det har vært trist å observere
hvordan ikke bare Trump, men og hans motstandere i presse, sosiale medier og
TV-kanaler har bidratt til å gjøre splittelsen i den amerikanske befolkningen
dypere de siste årene. Nå blir det spennende å se om de er i stand til å
reparere de skadene de har påført seg selv de siste fire årene. Biden har
lovet å prøve å forene en splittet nasjon. Nå gjelder det at også de
dominerende mediene kommer seg opp av skyttergravene.
