Det var
oppmuntrende å lese innlegget i Adresseavisen fra fem elever i 10 C om KRLE-faget (25.10), der
de sier de liker religionsundervisningen fordi de der får diskutere, snakke om
vanskelige temaer og lære om andre kulturer.
Dette bekreftes også av det faktum at mange elever oppgir KRLE som et av
sine favorittfag.
Dette tyder på engasjerte elever, gode lærere og godt undervisningsmiljø! I innlegget er samtidig hovedpoenget at K-en bør ut av faget. Jeg er helt enig at den aldri skulle ha kommet inn, og at det var et utslag av korttenkt symbolpolitikk og markeringsbehov fra Kr.F. sin side. I høringsrunden før endringen var det omtrent ingen, heller ikke av de kirkelige høringsinstanser som ønsket noen navneendring. Konsekvensene av endringen behøver likevel ikke å være så store i praksis. Fagets kompetansemål er uendret, det er kun en setning som er endret i hele fagplanen; før het det at kristendomskunnskap skulle ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette er blitt tolket til å bety om lag en tredjedel av hele faginnholdet. Nå heter det at om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendomskunnskap. I begge fagplanene står det samtidig at det kan være lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene; poenget er å oppfylle kompetansemålene. Departementet understreket også i forbindelse med endringen at de ikke så behov for nye lærebøker i faget.
Dette tyder på engasjerte elever, gode lærere og godt undervisningsmiljø! I innlegget er samtidig hovedpoenget at K-en bør ut av faget. Jeg er helt enig at den aldri skulle ha kommet inn, og at det var et utslag av korttenkt symbolpolitikk og markeringsbehov fra Kr.F. sin side. I høringsrunden før endringen var det omtrent ingen, heller ikke av de kirkelige høringsinstanser som ønsket noen navneendring. Konsekvensene av endringen behøver likevel ikke å være så store i praksis. Fagets kompetansemål er uendret, det er kun en setning som er endret i hele fagplanen; før het det at kristendomskunnskap skulle ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette er blitt tolket til å bety om lag en tredjedel av hele faginnholdet. Nå heter det at om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendomskunnskap. I begge fagplanene står det samtidig at det kan være lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene; poenget er å oppfylle kompetansemålene. Departementet understreket også i forbindelse med endringen at de ikke så behov for nye lærebøker i faget.
Selv om
endringene var beskjedne står vi likevel igjen med signaleffekten. Når jeg
leste elevenes avisinnlegg slo det meg at det de primært er misfornøyd med det
de oppfatter som vektleggingen av fortiden, av kristendommen som tusen år
gammel tradisjon og som kulturarv. En styrking av denne siden ved lærestoffet var
jo nettopp vektlagt av Kr.F. når ønsket å få K-en inn i fagnavnet. Elevene ønsker seg heller et mer dagsaktuelt
fag som de kan bruke til å finne ut hva de selv vil tro på og samtidig bidra
til å bekjempe fordommer i samfunnet i dag.
Dette er et meget rimelig krav!
Kan det være
at endringen av faget har bidratt til å gjøre religions- og livssynsfaget mer
tilbakeskuende, mer til et fag om norsk kultur og historie enn til et aktuelt fag
om viser religion og livssyn som dagsaktuelle størrelser, som angår dagens
elever? En svensk doktoravhandling fra
2015 av Karin Kittelmann Flensner viser at svensk religionsundervisning preges
av den holdningen at religion er utdatert og lite nyttig i dagens samfunn. Kan
det være at innføringen av K-en i RLE har bidratt til å plante en slik tankegang
også hos norske elever og lærere?
Faktum er i
alle fall at hverken kristendom eller andre religioner og livssyn først og
fremst handler om gamle dager. Religioner og livssyn er aktuelle som aldri før,
på godt og ondt. Jeg kjenner ikke hvor
stort elevmangfold det er på Charlottenlund ungdomsskole, men mangfoldet er nok
enda større i andre deler av byen. Jeg besøkte nylig en skole som har mer enn
ti ulike religioner og livssyn representert i elevmassen. I de klassene er det vanskelig å hevde at religioner
er utdatert. Der er de levende, aktuelle kilder til tro og ikke minst
tilhørighet for de fleste elevene. Og
disse flerkulturelle og flerreligiøs klassene representere ikke fortiden, de
representerer fremtiden i norsk skole!
10C har
nylig hatt en prøve om katolsk kristendom. I avisinnlegget beskrives det som om
det er en motsetning mellom dette og det «å lære om nye ting». Det er jeg ikke helt enig i. De fleste av oss
har liten kunnskap om katolsk tradisjon. Kanskje 10 C og vi andre burde ta oss
en tur på ekskursjon til den nye St. Olav domkirke etter hvert. Den innvies
19.november. En slik ekskursjon tror jeg nettopp kan bidra til «å lære om nye
ting så det blir lettere å se ting fra andre vinkler, i et samfunn som sliter
med mange fordommer», slik de fem elevene skriver i sitt innlegg.
Igjen takk
for et spennende innlegg fra elever i 10 C! Med slike elever er det håp både
for religions- og livssynsfaget og for norsk skole. Og på tross av K-en, det er
fullt mulig å praktisere KRLE slik at elevene får solid bakgrunn både for egne
meninger og toleranse og respekt for de som tenker annerledes. Og det er jo
nettopp slik det praktiseres av lærere og elever i 10C!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar