Derfor er lovens skarpe skille mellom religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk kunstig, og det er på tide at religiøse og sekulære livssyn likestilles når det gjelder retten til å søke om å få opprette private skoler. Det er ingen grunn til å hindre ateistene i Humanistskolen å få starte sin egen skole. Det er all grunn til å tro at de vil drive sin skole i pakt med de formålene og verdiene om blir beskrevet i privatskolelovens § 1-1.
torsdag 24. mai 2012
Ateister og privatskoleloven
Ateistene nektes å starte skole
fordi de ikke har et religiøst livssyn, skriver avisen Vårt Land (24.mai
2012). Det viser at privatskoleloven er moden for revisjon. Jeg er redd
Kr.f. først og fremst tenkte på «sine egne» i privatskoleforliket med regjerningen
fra 2007. De religiøse skolene skulle tillates i tillegg til de som
baserte seg på en alternativ og anerkjent pedagogikk. De kristne skolene
havnet da i gruppen «religiøse», mens f.eks. Steinerskolene havnet i gruppen
«alternativ pedagogikk». Dette er en kategorisering og oppdeling som ikke
gir mening. For det første er også Steinerskolen en livssynskole med
klare religiøse røtter. For det andre er det naturligvis en nær sammenheng
mellom et livssyn, enten det er religiøse eller sekulært, og de verdier og
dermed og de pedagogiske idealer som preger en skole. Det ville være skuffende
dersom ikke den kristne tanken om alles likeverd preger den pedagogiske
virksomheten på de kristne grunnskolene, og om ikke verdiene med røtter i
antroposofien preger Steinerskolenes pedagogikk. Både de kristne skolene og
Steinerskolene er livssynsskoler, og for begge skoleslag er det en sammenheng
mellom livssyn og «pedagogisk retning». Pedagogikken vil preges av livssynets
verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfatning. Det gjelder enten det er
kristendom, antroposofi og ateisme som ligger til grunn.
Derfor er lovens skarpe skille mellom religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk kunstig, og det er på tide at religiøse og sekulære livssyn likestilles når det gjelder retten til å søke om å få opprette private skoler. Det er ingen grunn til å hindre ateistene i Humanistskolen å få starte sin egen skole. Det er all grunn til å tro at de vil drive sin skole i pakt med de formålene og verdiene om blir beskrevet i privatskolelovens § 1-1.
Derfor er lovens skarpe skille mellom religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk kunstig, og det er på tide at religiøse og sekulære livssyn likestilles når det gjelder retten til å søke om å få opprette private skoler. Det er ingen grunn til å hindre ateistene i Humanistskolen å få starte sin egen skole. Det er all grunn til å tro at de vil drive sin skole i pakt med de formålene og verdiene om blir beskrevet i privatskolelovens § 1-1.
onsdag 23. mai 2012
Konspirasjon og politisk korrekthet
I sin kronikk om den
politiske korrekthet (Dagbladet 19.mai) forsøker Paul Bjerke å gjøre greie for
begrepets innhold og historie. Redegjørelsen har mer form av et forsvar enn av
en redegjørelse, og konklusjonen er forutsigbar; problemet eksisterer knapt og
de som mener noe annet er tilhengere av en «pc-konspirasjon».
Litt avslørende er
det da at Bjerke selv lanserer sin egen konspirasjonsteori: Kampen mot det
politisk korrekte ble planlagt og finansiert av styrtrike og suspekte bakmenn,
amerikanere naturligvis, og Allan Blooms utmerkede bok «The Closing of The
American Mind» fra 1987 framstilles som svarteboka i denne konspirasjonen.
fredag 4. mai 2012
Å blåse opp en massedrapsmann
At Anders Behring
Breivik gjør alt han kan for å blåse opp sin egen betydning og historiske rolle
er ikke overraskende. For ham er vel det et hovedformål både med
terrorhandlingen og rettsaken. Derimot er det mer betenkelig når samfunnet
omkring ham i stor grad gjør det samme. Det merkelig er at vi ikke skjønner at
vi dermed står i fare for å gå terroristens ærend.
Illusjonen om nøytrale julemarkeringer i skolen
Også før den jula vi akkurat har lagt bak oss har det vært diskusjon knyttet til skolenes markering av advent og jul. Noen grunnskoler, ja de fleste, har skolegudstjeneste som et av sine tilbud. Andre sier nei til slik gudstjeneste, mens atter andre har prøvd seg med nyskapningen «kirkebesøk uten forkynnelse»!
Det kan være ulike årsaker til at spørsmålet omkring
julegudstjeneste oppleves vanskelig, men særlig synes det å være to hensyn som
vanskelig lar seg forene. Det ene er ønsket om å gjøre noe som alle kan være
med på, det andre er ønsket om å unngå «forkynnelse». Mange forsøk er blitt gjort for å forene
disse hensynene, men erfaringen viser at det ikke er lett.
Hva slags kirke er viktig?
“Hvis kirken er
viktig” er overskriften på årets informasjonsbrosjyre om kirkevalget. Budskapet er at om du synes kirken er viktig
bør du stemme ved kirkevalget. Brosjyren har likevel fått kritikk for å gi et
svært vagt og lite informativt bilde av det den norske kirke står for. Noen har
klaget på at hverken Jesus eller kristendom er nevnt, og andre har kritisert
den for kun å presentere kirken som festarrangør og seremonimester. Innholdet i den lokale brosjyren som dumpet
ned i postkassen for noen dager siden var heller ikke akkurat egnet til å
tilbakevise kritikken. Den gir et sterkt innrykk av at kirken gjerne vil at mange
avlegger sin stemme ved valget, men den gir lite eller ingen signal om hva som er
kirkens tro eller kirken oppgave.
torsdag 17. juni 2010
Bispesaken og kirkeforliket.
Kronikk i Adressevisen 11.juni 2010.
I dag(11.juni 2010) skal den såkalte bispesaken opp til endelig behandling og vedtak i Stortinget. Regjeringen gikk for en tid siden inn for at den 12.biskop ikke skal ha boplikt i Trondheim, men at det skal ”legges til rette for en bolig” i stiftsstaden. Dette er kirkens lille trøstepremie i den tapte kampen omkring den ledende biskopens plassering. Biskopen kommer til å havne i Trondheim; staten har bestemt hvor skapet skal stå. Det skal ikke stå i Kirkens hus i Oslo.
I dag(11.juni 2010) skal den såkalte bispesaken opp til endelig behandling og vedtak i Stortinget. Regjeringen gikk for en tid siden inn for at den 12.biskop ikke skal ha boplikt i Trondheim, men at det skal ”legges til rette for en bolig” i stiftsstaden. Dette er kirkens lille trøstepremie i den tapte kampen omkring den ledende biskopens plassering. Biskopen kommer til å havne i Trondheim; staten har bestemt hvor skapet skal stå. Det skal ikke stå i Kirkens hus i Oslo.
mandag 29. mars 2010
Aksept for ulikhet.
(Kronikk i Dagsavisen 24.mars 2010)
Noen mobbes på skolen fordi de er jøder. Kristin Halvorsen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal ta tak i problemet og komme med forslag til tiltak. Statsråden skal ha ros for rask reaksjon, men denne og andre tilsvarende saker kan nok ikke løses med raske grep. Dette handler ikke bare om et isolert mobbeproblem, men viser en flik av et mye mer omfattende problem.
Min påstand er at det i det norske samfunnet gjennomgående hersker mangel på respekt og toleranse både for og mellom ulike livssynsgrupper. Og skolen lever ikke et isolert liv, fjernt fra verdens larm. Skolen vil til enhver tid speile de holdninger og verdier som er rådende, enten de representeres av politikere, media eller mannen i gata.
Noen mobbes på skolen fordi de er jøder. Kristin Halvorsen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal ta tak i problemet og komme med forslag til tiltak. Statsråden skal ha ros for rask reaksjon, men denne og andre tilsvarende saker kan nok ikke løses med raske grep. Dette handler ikke bare om et isolert mobbeproblem, men viser en flik av et mye mer omfattende problem.
Min påstand er at det i det norske samfunnet gjennomgående hersker mangel på respekt og toleranse både for og mellom ulike livssynsgrupper. Og skolen lever ikke et isolert liv, fjernt fra verdens larm. Skolen vil til enhver tid speile de holdninger og verdier som er rådende, enten de representeres av politikere, media eller mannen i gata.
Abonner på:
Innlegg (Atom)