Ateister og privatskoleloven

Ateistene nektes å starte skole fordi de ikke har et religiøst livssyn, skriver avisen Vårt Land (24.mai 2012).  Det viser at privatskoleloven er moden for revisjon. Jeg er redd Kr.f. først og fremst tenkte på «sine egne» i privatskoleforliket med regjerningen fra 2007.  De religiøse skolene skulle tillates i tillegg til de som baserte seg på en alternativ og anerkjent pedagogikk.  De kristne skolene havnet da i gruppen «religiøse», mens f.eks. Steinerskolene havnet i gruppen «alternativ pedagogikk».  Dette er en kategorisering og oppdeling som ikke gir mening.  For det første er også Steinerskolen en livssynskole med klare religiøse røtter. For det andre er det naturligvis en nær sammenheng mellom et livssyn, enten det er religiøse eller sekulært, og de verdier og dermed og de pedagogiske idealer som preger en skole. Det ville være skuffende dersom ikke den kristne tanken om alles likeverd preger den pedagogiske virksomheten på de kristne grunnskolene, og om ikke verdiene med røtter i antroposofien preger Steinerskolenes pedagogikk. Både de kristne skolene og Steinerskolene er livssynsskoler, og for begge skoleslag er det en sammenheng mellom livssyn og «pedagogisk retning». Pedagogikken vil preges av livssynets verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfatning. Det gjelder enten det er kristendom, antroposofi og ateisme som ligger til grunn.
Derfor er lovens skarpe skille mellom religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk kunstig, og det er på tide at religiøse og sekulære livssyn likestilles når det gjelder retten til å søke om å få opprette private skoler. Det er ingen grunn til å hindre ateistene i Humanistskolen å få starte sin egen skole. Det er all grunn til å tro at de vil drive sin skole i pakt med de formålene og verdiene om blir beskrevet i privatskolelovens § 1-1.

Konspirasjon og politisk korrekthet

I sin kronikk om den politiske korrekthet (Dagbladet 19.mai) forsøker Paul Bjerke å gjøre greie for begrepets innhold og historie. Redegjørelsen har mer form av et forsvar enn av en redegjørelse, og konklusjonen er forutsigbar; problemet eksisterer knapt og de som mener noe annet er tilhengere av en «pc-konspirasjon».

Litt avslørende er det da at Bjerke selv lanserer sin egen konspirasjonsteori: Kampen mot det politisk korrekte ble planlagt og finansiert av styrtrike og suspekte bakmenn, amerikanere naturligvis, og Allan Blooms utmerkede bok «The Closing of The American Mind» fra 1987 framstilles som svarteboka i denne konspirasjonen.

Å blåse opp en massedrapsmann

At Anders Behring Breivik gjør alt han kan for å blåse opp sin egen betydning og historiske rolle er ikke overraskende. For ham er vel det et hovedformål både med terrorhandlingen og rettsaken. Derimot er det mer betenkelig når samfunnet omkring ham i stor grad gjør det samme. Det merkelig er at vi ikke skjønner at vi dermed står i fare for å gå terroristens ærend.

Illusjonen om nøytrale julemarkeringer i skolen

(Også publisert på Utdanningsnytt.no 10.01.2012): http://utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Meninger/Innspill/Illusjonen-om-noytrale-julemarkeringer-i-skolen/
Også før den jula vi akkurat har lagt bak oss har det vært diskusjon knyttet til skolenes markering av advent og jul. Noen grunnskoler, ja de fleste, har skolegudstjeneste som et av sine tilbud. Andre sier nei til slik gudstjeneste, mens atter andre har prøvd seg med nyskapningen «kirkebesøk uten forkynnelse»!

Det kan være ulike årsaker til at spørsmålet omkring julegudstjeneste oppleves vanskelig, men særlig synes det å være to hensyn som vanskelig lar seg forene. Det ene er ønsket om å gjøre noe som alle kan være med på, det andre er ønsket om å unngå «forkynnelse».  Mange forsøk er blitt gjort for å forene disse hensynene, men erfaringen viser at det ikke er lett.

Hva slags kirke er viktig?

(Skrevet før kirkevalget i september 2011)

“Hvis kirken er viktig” er overskriften på årets informasjonsbrosjyre om kirkevalget.  Budskapet er at om du synes kirken er viktig bør du stemme ved kirkevalget. Brosjyren har likevel fått kritikk for å gi et svært vagt og lite informativt bilde av det den norske kirke står for. Noen har klaget på at hverken Jesus eller kristendom er nevnt, og andre har kritisert den for kun å presentere kirken som festarrangør og seremonimester.  Innholdet i den lokale brosjyren som dumpet ned i postkassen for noen dager siden var heller ikke akkurat egnet til å tilbakevise kritikken. Den gir et sterkt innrykk av at kirken gjerne vil at mange avlegger sin stemme ved valget, men den gir lite eller ingen signal om hva som er kirkens tro eller kirken oppgave.