Ateister og privatskoleloven

Ateistene nektes å starte skole fordi de ikke har et religiøst livssyn, skriver avisen Vårt Land (24.mai 2012).  Det viser at privatskoleloven er moden for revisjon. Jeg er redd Kr.f. først og fremst tenkte på «sine egne» i privatskoleforliket med regjerningen fra 2007.  De religiøse skolene skulle tillates i tillegg til de som baserte seg på en alternativ og anerkjent pedagogikk.  De kristne skolene havnet da i gruppen «religiøse», mens f.eks. Steinerskolene havnet i gruppen «alternativ pedagogikk».  Dette er en kategorisering og oppdeling som ikke gir mening.  For det første er også Steinerskolen en livssynskole med klare religiøse røtter. For det andre er det naturligvis en nær sammenheng mellom et livssyn, enten det er religiøse eller sekulært, og de verdier og dermed og de pedagogiske idealer som preger en skole. Det ville være skuffende dersom ikke den kristne tanken om alles likeverd preger den pedagogiske virksomheten på de kristne grunnskolene, og om ikke verdiene med røtter i antroposofien preger Steinerskolenes pedagogikk. Både de kristne skolene og Steinerskolene er livssynsskoler, og for begge skoleslag er det en sammenheng mellom livssyn og «pedagogisk retning». Pedagogikken vil preges av livssynets verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfatning. Det gjelder enten det er kristendom, antroposofi og ateisme som ligger til grunn.
Derfor er lovens skarpe skille mellom religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk kunstig, og det er på tide at religiøse og sekulære livssyn likestilles når det gjelder retten til å søke om å få opprette private skoler. Det er ingen grunn til å hindre ateistene i Humanistskolen å få starte sin egen skole. Det er all grunn til å tro at de vil drive sin skole i pakt med de formålene og verdiene om blir beskrevet i privatskolelovens § 1-1.