Hva slags kirke er viktig?

(Skrevet før kirkevalget i september 2011)

“Hvis kirken er viktig” er overskriften på årets informasjonsbrosjyre om kirkevalget.  Budskapet er at om du synes kirken er viktig bør du stemme ved kirkevalget. Brosjyren har likevel fått kritikk for å gi et svært vagt og lite informativt bilde av det den norske kirke står for. Noen har klaget på at hverken Jesus eller kristendom er nevnt, og andre har kritisert den for kun å presentere kirken som festarrangør og seremonimester.  Innholdet i den lokale brosjyren som dumpet ned i postkassen for noen dager siden var heller ikke akkurat egnet til å tilbakevise kritikken. Den gir et sterkt innrykk av at kirken gjerne vil at mange avlegger sin stemme ved valget, men den gir lite eller ingen signal om hva som er kirkens tro eller kirken oppgave.

Folderen åpner med å kaste fram mange velkjente, positivt ladede ord. Man bør stemme hvis man ønsker seg en kirke som er folkelig, har plass for alle, er demokratisk, engasjert og søker samarbeid med lokalmiljøet. Det er bare en begrep som mangler; inkluderende.  Når begrepene slik som i dette tilfelle ikke knyttes til noe innhold, framstår de som floskler. Det er bra å satse på positiv reklame, men som velger er jeg være interessert i hva de jeg stemmer på står for, hva de mener og tror både om teologi og etiske spørsmål.   At de er folkelige, demokratiske, og engasjerte og inkluderende er utmerket, for det skal kirken etter mitt syn være.  Men når det er alt som blir sagt, blir det lite informativ reklame.  Vi kunne byttet ut ordet kirke med samfunn i brosjyren uten at det ville endret på innholdet. Kirken framstilles som et velmenende velferdsparti der “Alle skal med” enten de nå tror det ene eller det andre.  “Vi er alle sosialdemokrater” er det blitt sagt, og det med en viss rett. “Vi er lutheranere” lyder mer problematisk, og påståes det at  “vi er alle kristne” ville det vel med rette ha blitt sterke reaksjoner.

Men noe i den retning er det faktisk som sies. Den lokale brosjyren hevder at kirken skal representere oss alle(!).  Her har den folkekirkelige imperialismen tatt av. Denne reklamebrosjyren er blitt delt ut til alle; det er ikke lett å se på postkassene hvem som er medlemmer av kirken og hvem som ikke er det.  Vi snakker om valg på medlemmer til et bestemt trossamfunn, den norske kirke, den lutherske folkekirken i Norge.  Det finnes vel mellom en halv og en million mennesker i Norge som ikke er medlemmer i denne kirken. Jeg antar at de vil ha seg frabedt at Den norske kirke skal representere dem?  Av ren tankeløshet har brosjyren tilsynelatende glemt at vi lever i et flerkulturelt samfunn med ulike religioner og livssyn, der ingen har rett til å representere andre enn seg selv.  Dessuten finnes det en rik flora av kristne kirkesamfunn i Norge som ikke er underlagt den norske kirke. Folkekirka representerer jo heller ikke dem.

Selv om vi godtar at denne valgbrosjyren er ment eksklusivt for kirkens egne medlemmer blir det feil å si at den representerer oss alle. Undersøkelsen viser at bare omtrent halvparten av medlemmene sier deler kirkens tro.  De som gjør det får indirekte kritikk i den lokale valgbrosjyren. Kirken bør representere “folk flest” sies det og kirken bør være romslig når det gjelder tro og levesett.  Det beskrives som positivt at velgerne nå i mindre grad ser på seg selv som ” personlige kristne”.

Hele brosjyren gir et sterkt inntrykk av at kirken ikke bare skal være for alle, men og at kirken vil føye seg etter velgernes ønsker bare de kommer og stemmer ved valget. Kirken har ikke selv noe budskap å tilby, men som du på IKEA kan tegne ditt eget kjøkken kan du som medlem i den norske kirke bygge din egen versjon av kirken.

Spørsmålet blir så om velgeren får det reklamen lover. Mitt svar er nei, det gjør de slett ikke.  Nå er det ikke lett å finne ut hva de ulike kandidatene på valg står for. Når det gjelder menighetsrådsvalget er det best å lete på lokalmenighetenes nettsider eller i siste nummer av menighetsbladet.  Når det gjelder valget til bispedømmerådet er det lettere å finne fram. Dersom en går inn på den norske kirkes nettsted, kirken.no, og søker opp sitt eget bispedømme, ligger det ute en presentasjon av kandidatene, der de svarer konkret på hva slags syn de har på kirkens innhold, kirkens rolle og aktuelle spørsmål. Da viser det seg at de fleste av kandidatene ikke overraskende har en tydelig kristen tro og til og med kan mistenkes for å være ”personlige kristne”. Og sannelig har og mange av dem synspunkter som slett ikke deles av “folk flest”, for eksempel på etiske spørsmål. Gå inn på kirkens nettside, så får du mer informasjon om kandidatenes synspunkter.

Valgbrosjyrene som er sendt ut fra kirkebyråkratiet er velment og prøver å motivere til høy valgdeltakelse. Det er naturligvis legitimt.  Likevel gir reklamen et bilde av en kirke som ikke er opptatt av “Jesus og det der”, men kun av at den har bred oppslutning.  Kandidatene på sin side virker mer opptatt av innhold og saker knyttet til kirkens tro og kirkens budskap.  Her er det altså en spenning mellom reklamen og det det reklameres for, noe som gjør kirkevalgreklamen meget misvisende.

For øvrig er det tvilsomt om en kirkereklame som er så vidt defensiv og ullen om kirkens eget budskap vil inspirere til økt valgdeltakelse.  Jeg tror velgerne ønsker en frimodig kirke som er tydelig både når det gjelder ord og handling. Det var en slik kirke som i sommer framsto som troverdig for mange.  Det er vel og bra å være inkluderende, men neppe så bra å være selvutslettende.  Dersom kirken mister seg selv, vil den neppe finne andre heller.